Øving 2

Da er det tid for en liten oppdatering igjen! Gruppa vår har jobbet godt med øvinga, og vi har endelig fått levert inn. Den ble lang og omfattende, læringsrik og utfordrende, i riktig ånd altså. Når det gjelder samarbeidet innad i gruppa har den vært smertefri, det virker lovende foran hjemmeeksamen.

Tre faglige tekster

Nettby

Irriterer media?

There is no software

There Is No Software

Som Ruth nevnte på forelesning på mandag er Kittler til dels vanskelig å forstå men jeg vil allikevel kort oppsummere punktvis hva gruppa vår forsto ut av teksten:

Friedrich Kittler er en av Tysklands ledende medieteoretikere. Han er professor i filosofi ved Universitetet i Freiburg. Han har blant annet skrevet om Internetts pioneer tid.

Software er et generelt begrep som brukes for å beskrive en samling av programmer, prosedyrer og dokumentasjon som utfører enkelte oppgaver på et datasystem.

• Hovedtyngden av skriftlige tekster finnes i en datamaskin minne kalt Transistor celle.
• Marcial Hoff fra Intel, bygget den første integrerte mikroprosessor, han bygget en nærmest perfekt demonstrasjon av en Turing- maskin som er
• et grunnleggende abstrakt symbol som kan tilpasses for å stimulere logikken til enhver datamaskin algoritme. Den ble beskrevet i 1936 av Alan Turing. Turing maskiner er ikke menst som en praktisk databruk teknologi, men et tanke eksperiment om grensene for mekanisk beregning. Dermed var ikke disse maskinene konstruert. En Turing maskin som er i stand til å simulere andre Turing maskiner kalles en Universal Turing maskin.
• Alan Turing er opphavsmann av moderne datamaskiner.
• Programmeringsspråket har fått monopol i vår eget språk.
• Assembler: utviklet på 1950 tallet hvor det ble kalt andre generasjons programmeringsspråk. Et verktøy program kalt en Assembler brukes til å oversette språkuttalelser. Mange avanserte assemblers tilbyrflere mekanismer for å forenkle programutvikling, kontroll forsamlingen prosessen, og hjelpeorganisasjoner feilsøking. Spesielt mest moderne assemblers (selv om mange har vært tilgjengelig i mer enn 40 år allerede) omfatter en makro-anlegg (beskrevet under), og kalles makro assemblers.
• BIOS: (Basic In put- Out Put System) er et program, innebygget i hovedkortet, som kjøres når en datamaskin skues på. BIOSens primære oppgave er å forberede maskinvaren slik at annen programvare lagret på ulike medier kan lastes opp, kjøres og kan ta kontroll over datamaskinen.
• Når mening blir omgjort til setninger, og setninger til ord og ord til bokstaver, mener Kittler at det ikke finnes noe språk. Menneskeskapt skriving passerer gjennom mikroskopiske skriftlig innskrift som i morsetning til alle historiske skriveverktøy er i stand til å lese og skrive selv.

Transistor celler

Irriterer media?

I utgangspunktet er mediene og da særlig nyhetsmediene en egen samfunnsmessig institusjon som ideelt sett er tillagt en vesentlig rolle i et demokrati som Norge. Å være en del av en nyhetsinstitusjon gir særlig journalistene en helt spesiell legitimitet ingen annen yrkesgruppe har. Nyhetsjournalistene iakttar seg selv som den fjerde statsmakt.

I en ideell verden skal nyhetsmediene utføre et samfunnsmessig oppdrag hvor de skal sende ut informasjon til borgerne om hva som hender og hva som ikke hender. Men som vi alle vet kan en hendelse tolkes i en annen retning enn hva den er ment til. Hver dag skjer det tusenvis av hendelser, og utfordringen blir for nyhetsmediene å velge ut riktig sak til riktig tid. Qvortrup hevder at nyhetene blir til av avisens struktur snarere enn samfunnets egen struktur. Det har han nok på mange måter rett i. Nyhetsprosessen preges nemlig av strukturelle og institusjonelle forhold som produksjonsvilkår, publikumsmarked og redaksjonell linje. Nyhetsmeldingene kan som sagt være mange, plassen er begrenset og oppgave blir å prioritere mellom hendelsene, avgjøre hva som kan gjøres til oppslag og hva som bør kuttes ut på grunn av manglende betydning, plass og sendetid. Qvortrup hevder at medienes hovedoppgave er å skape en fellesverden; hans måte å se mediene på er at deres oppgave er å forstyrre samfunnets kommunikasjon.

James Carey, en forsker, har to grunnoppfattelser av mediene:
1. Transportoppfattelse; I følge denne oppfattelsen sender mediene ut info når noe har skjedd.
2. Rituell oppfattelse: konstruere en felles verden. Mottakeren på bakgrunn av kommunikative påvirkninger ut fra egne forutsetninger konstruerer en forståelse. Altså; Mediene konstruerer noe de kaller en krig ut i fra krigslignende handlinger. Det samfunnet mediene presenterer er det samfunnet som utgjør vårt samfunn.

Mediene jobber ut i fra en rekke kriterier når de utarbeider en nyhet:
1. Det uvanlige blir fortere en nyhet enn noe som skjer ofte.
2. Personifisering øker nyhetsverdien.
3. Dramatisk, entydig, sjelden og negativ.
4. Tidsavgrensete hendinger. Akutte overgrep foran sult, massearbeidsløhet, eller kvinneundertrykking.
5. Omfang
6.Overraskelse
7.Klarhet
8. eksisterende forestillinger
9. Kulturell nærhet
10. Elitepersoner/Nasjoner
11.Geografisk nærhet
12.Negative konsekvenser


Gode og negative sider av medienes måte å arbeide på er to sider av samme sak: De skal holde samfunnet vårt våkent med en kritisk sans. Samtidig er det viktig for nyhetsmediene og selge, slik at det økonomiske er sikret. Mediene beskriver altså en verden i forandring, men fungerer samtidig som brillene disse endringene vurderes gjennom. Kulturelt sørger nyhetsmediene for kontinuitet mellom det som var og det blir, de overfører verdier fra en generasjon til den neste. Mediene spiller dermed og mer eller mindre en bevisst rolle som normsetter og oppdrager.

Privatlivets fred vs. offentlig sfære

Hvordan er forholdet mellom privatlivets fred vs. offentlig sfære med bakgrunn i denne artikkelen om Sturla Berg- Johansen?

En ny borger er født i nettby

Som den beskjedne Facebook brukeren jeg er, er det med et nokså skeptisk blikk jeg innvier meg selv i nettby.no

På dette forumet kan man altså bli kjent med nye og gamle mennesker i et nokså ungt nettmiljø. Hovedsiden på nettby.no minner mye om et sladreblad Se og Hør med overskrifter som for eksempel ”Noen jenter er langt fra så søte som man tror”, bilder og ikke minst en del reklame. På høyre side har man en oversikt over hvilke brukere som var inn på sist, kanskje man er ute etter en chat med kosepus24, super25 eller snekxy? Eller ikke… Målgruppen er ikke overraskende for ungdommer og da gjerne tenåringer i sin beste alder, nemlig 14 år.

Når det er sagt, burde nok foreldre være mer oppmerksom hva barna deres gjør. Jeg tror ikke min mor ville vært særlig fornøyd hvis jeg hadde vært 14 år og chatet med Steven60, for alt jeg vet er han 60 år! Men ikke vet jeg?!

Et annet spørsmål jeg stiller meg er om man overhodet ikke har noen privatliv i denne offentligheten? På Facebook har man mulighet til å redigere hva andre kan se og ikke se, hvem som kan være mine venner og hvem jeg helt ikke vil ha som venner. Med dette kan man skape seg et miljø/nettverk hvor jeg styrer mye av det som kommer ut i den offentlige sfære. Dette ser ut til at det mangler i nettby.no.

Når det er sagt; Er selve layout helt grei, man skulle tro at man hadde rosa og gusjegrønn farge overalt, noe som kan gjenspeile innholdet, men man har holdt seg til svart og hvitt. Så konklusjonen på denne nye borgeren som er født inn i nettby, heldigvis er det mulig å komme seg ut igjen av det…