Irriterer media?

I utgangspunktet er mediene og da særlig nyhetsmediene en egen samfunnsmessig institusjon som ideelt sett er tillagt en vesentlig rolle i et demokrati som Norge. Å være en del av en nyhetsinstitusjon gir særlig journalistene en helt spesiell legitimitet ingen annen yrkesgruppe har. Nyhetsjournalistene iakttar seg selv som den fjerde statsmakt.

I en ideell verden skal nyhetsmediene utføre et samfunnsmessig oppdrag hvor de skal sende ut informasjon til borgerne om hva som hender og hva som ikke hender. Men som vi alle vet kan en hendelse tolkes i en annen retning enn hva den er ment til. Hver dag skjer det tusenvis av hendelser, og utfordringen blir for nyhetsmediene å velge ut riktig sak til riktig tid. Qvortrup hevder at nyhetene blir til av avisens struktur snarere enn samfunnets egen struktur. Det har han nok på mange måter rett i. Nyhetsprosessen preges nemlig av strukturelle og institusjonelle forhold som produksjonsvilkår, publikumsmarked og redaksjonell linje. Nyhetsmeldingene kan som sagt være mange, plassen er begrenset og oppgave blir å prioritere mellom hendelsene, avgjøre hva som kan gjøres til oppslag og hva som bør kuttes ut på grunn av manglende betydning, plass og sendetid. Qvortrup hevder at medienes hovedoppgave er å skape en fellesverden; hans måte å se mediene på er at deres oppgave er å forstyrre samfunnets kommunikasjon.

James Carey, en forsker, har to grunnoppfattelser av mediene:
1. Transportoppfattelse; I følge denne oppfattelsen sender mediene ut info når noe har skjedd.
2. Rituell oppfattelse: konstruere en felles verden. Mottakeren på bakgrunn av kommunikative påvirkninger ut fra egne forutsetninger konstruerer en forståelse. Altså; Mediene konstruerer noe de kaller en krig ut i fra krigslignende handlinger. Det samfunnet mediene presenterer er det samfunnet som utgjør vårt samfunn.

Mediene jobber ut i fra en rekke kriterier når de utarbeider en nyhet:
1. Det uvanlige blir fortere en nyhet enn noe som skjer ofte.
2. Personifisering øker nyhetsverdien.
3. Dramatisk, entydig, sjelden og negativ.
4. Tidsavgrensete hendinger. Akutte overgrep foran sult, massearbeidsløhet, eller kvinneundertrykking.
5. Omfang
6.Overraskelse
7.Klarhet
8. eksisterende forestillinger
9. Kulturell nærhet
10. Elitepersoner/Nasjoner
11.Geografisk nærhet
12.Negative konsekvenser


Gode og negative sider av medienes måte å arbeide på er to sider av samme sak: De skal holde samfunnet vårt våkent med en kritisk sans. Samtidig er det viktig for nyhetsmediene og selge, slik at det økonomiske er sikret. Mediene beskriver altså en verden i forandring, men fungerer samtidig som brillene disse endringene vurderes gjennom. Kulturelt sørger nyhetsmediene for kontinuitet mellom det som var og det blir, de overfører verdier fra en generasjon til den neste. Mediene spiller dermed og mer eller mindre en bevisst rolle som normsetter og oppdrager.